Heinåli Gård

Heinåli gård

Kyr er store men fungerer som et beroligende element. Studier viser at på grunn av saktere hjerterytme og varmere kroppstemperatur gir de beroligende og avslappende opplevelse.


Heinåli gård ligger like ved Heinåli Hytta. Vi håper det ikke forstyrrer, men heller utfyller det idillyske naturbildet.


Aslak har drevet gården siden 1997. Han tok over gården fra sine foreldre som bygget den siden 1972. Du kan lese hva han synes om å være bonde her.


Gården består av 35 melkekyr, og like mange kviger og kalver som varieres hele tid. Melking foregår i dag med robot. Det er en kjempegreia! Roboten er flinkere å melke enn noe menneske. Samme rutine hver dag, det er bra for kua og det gjør bondes sitt liv mer efektivt.


Kyr er hyggelige følgesvenner. De virker store og farlige, men det er de bare hvis de får kalv. Ellers er de rolige og nysgjerrige.

De har også "sine dager". Hver ku har sin karakter, og sine vaner. Det er som med folk, de er alle forksjellige. Noen er snille, noen neurotiske, noen plagsomme, noen må alltid være først. En bonde kjenner fort hva kan han forvente fra hver sin ku.


Tidligere, vi pleide å gi kyr et navn, men det ble ganske vanskelig når ku ble gammel eller syk og måtte slaktes. Det gikk hardt på oss. Så en dag vi sluttet med det og vi bruker bare et nummer på dem.

animated-work-image-0035

Les hva sier Aslak:
"Jeg har bod hele mitt liv i Heinåli. Jeg har alltid syntes det var interessant med melkeproduksjon. Det er kompleksiteten i det som er fascinerende. Den lange veien fra å dyrke jorda, ta bort røtter og stein, få noe å vokse som skal høstes og lagres og til slutt fôres for å bli melk og kjøtt. Det er også en lang vei fra ei ku blir drektig til kalven som blir født og kan få sin egen kalv. Det tar 3 år.
Utviklinga går like fort som alt annet. På 1970 tallet stod kyrne på bås i Heinåli også. Vi måtte sitte ned ved hver ku for å melke. På 1990 tallet forandret vi fjøset og slapp dyra løs. Vi melket ved å jage 5 og 5 i en melkestall. Det var fint arbeid, bedre for knær og rygg til min far og mor som drev da.

Jeg tok over gården i 1997 og drev slik til i 2007 da jeg hadde ei stor påbygging med bedre liggeplasser til dyra og melkerobot. Noe som lettet arbeidet enda mer, men satte også vesentlig større krav til meg som bonde. Ny kunnskap om teknikk og forstå dyra og produksjonen bedre. Bondelivet har opp og nedturer. I dag 10 mai snør det og egentlig skulle jeg vert ute å sette opp gjerde så en åker som skal bli nat til dyra.
Desto hyggeligere er det å sitte på terrassen å se kyrne spise friskt gras ute på jordene. Eller se gamle kua på 11 år sjekke om det er gjester i hytta, det er så fint saftig gras rundt der.
Bonden sitt liv er likevel bra, jeg ville ikke forandre noe."

  • Kyr ikke tygger når de spiser. Magen lager boller av graset som de gulper opp en og en og da de tygger. Ku tygger hver bite 55-60 ganger før hun svelger det.
  • Kyr sover ikke. De ligger mye og slapper av. Når de slapper av, tygger de maten de har grådig spist.
  • Tygging produseres ca 200 - 250 liter spytt. Spyttet er nødvendig til enzymatisk nedbryting av fôret.
  • Ei ku drikker ca 100 liter vann per døgn.
  • Voksen ku veier ca 700 kg.
  • Halvt år gammel ku heter kvige.
  • Kvige får sin første kalv når hun er 2 år. Kalven veier ca 40 kg ved fødselen.
  • Vår eldste ku er 11 år gammel og fikk 9 kalver.
  • Ei ku melker i snitt ca 8000 liter melk per år.
Bruk forstørrelsesglasset til å utforske detaljer om kua.
Flytt musen over bildet: